FRI CARAMBOLE FOR VIDEREKOMNE
 
De fleste spillere tenker på hvordan de skal lage én ball. Noen tenker også defensivt: "Hvis jeg bommer, hvordan kan jeg da spille slik at det blir vanskelig for nestemann?" Denne måten fører ikke frem for spillere som ønsker å bli gode og lage lange serier. Denne spillemåten vil heller ikke fungere for spillere med høyt handicap, fordi man er avhengig av å lage serier jevnlig. Sagt på en annen måte: Hvis du spiller slik at det blir vanskelig for motstanderen å få poeng, så vil det også bli vanskelig for deg selv å få flere poeng dersom du er så "heldig" å lage den første ballen. Poenget for spillere med høyt handicap, eller spillere som ønsker å bli gode, er å samle ballene slik at man kan lage lange "serier".

I det følgende vil vi presentere en del løsninger som spesielt har det siktemålet at man skal kunne samle ballene og derved lage "serier". I stort sett alle tilfellene er hvit ball brukt som "støtball", mens rød ball er brukt som ball nr. 2, dvs. den ballen man treffer først med støtballen. I alle støt er det en utfordring å få riktig styrke på støtet, slik at ballene ligger samlet etterpå, primært innenfor en sirkel med radius 5-7 cm.

Eksempel 1 I denne situasjonen vil mange spille "tynt" på den røde ballen, slik at den røde ballen blir liggende oppe ved venstre kortvant. Hovedpoenget her er å spille så tykt at ball nr. 2 (rød ball) går rundt i tre vant og legger seg nærmest mulig ball 3. For å få til dette må støtballen spilles med litt  "nakk" ("overball"), slik at den går litt mer fremover enn den ellers ville gjort før den treffer første vant. I dette støtet er ikke sjansen stor for at hvit og rød ball kolliderer ("klapser") før hvit treffer den gule ballen. Hovedutfordringen er å få riktig fart i rød ball, slik at gul og rød ball blir liggende nært hverandre etter støtet, samtidig som støtballen ligger så nært som mulig de to andre ballene.

Eksempel 2 I denne situasjonen det en risiko for at hvit og rød ball kolliderer ("klapser") før hvit treffer den gule ballen. Det er også mulig at rød ball kan slå bort den gule før gul ball treffes av hvit. For å unngå dette må hvit ball spilles som "stoppball" og med høyreskru ("høyre fe") slik at rød ball har størst fart i begynnelsen, mens hvit ball øker farten etter hvert. I dette støtet kan det være en fordel å spille rød ball så tykt at den går i kortvantet på nedsiden av gul før den eventuelt treffer gul ball.

Eksempel 3 Også i denne situasjonen vil mange spille "tynt" på den røde ballen, slik at den røde ballen ikke går opp igjen på bordet og havner nær ball nr. 3 (gul). Hovedpoenget her er å spille så tykt på ball nr. 2 (rød) at den går rundt i to vant og legger seg nærmest mulig ball 3. For å få til dette må støtballen spilles med litte granne  "nakk" ("overball"), slik at den går litt mer fremover enn den ellers ville gjort før den treffer første vant. I dette støtet er ikke sjansen stor for at hvit og rød ball kolliderer ("klapser"). Hovedutfordringen også her er å få riktig fart i rød ball, slik at gul og rød ball blir liggende nært hverandre etter støtet.

Eksempel 4 De fleste vil i denne situasjonen "trekke" fra rød ball (treffe tykt på høyre siden av rød med trekkball) eller de vil spille "tynt" på venstre side av rød med "medfe", slik at rød og gul ball ikke samles. Hovedpoenget her er å spille så tykt på ball nr. 2 (rød) at den går frem og tilbake over bordet to ganger og legger seg nærmest mulig ball 3. For å få til dette må støtballen spilles med litte granne  "nakk" ("overball"), slik at den går litt mer fremover enn den ellers ville gjort før den treffer første vant, og gjerne litte grann venstre fe (medløpsfe) slik at ballen løper naturlig rundt bordet.

Eksempel 5 De fleste vil i denne situasjonen treffe halvtykt på høyre siden av rød med høyre fe. Da er det imidlertid vanskelig å få legg til neste ball, fordi rød vil løpe oppover på bordet (til høyre på bildet). Det riktige her er å spille svært tykt på høyre side av rød, og med venstre fe ("kontrafe") og litt overball. Dermed vil det overføres fe til rød ball slik at rød ball får høyre fe og går opp mot gul. Utfordringen i dette støtet er å få riktig styrke og riktig overball i hvit ball. Dette er kun et spørsmål om trening og er lettere enn man tror.

Eksempel 6 De fleste vil i denne situasjonen spille ganske tynt på høyre siden av gul, gjerne med  litt høyre fe. Men da vil jo gul ball bli liggende igjen oppe på bordet ved kortvantet og neste ball blir vanskelig. Denne ballen skal spilles halvtykt på venstre side av gul, slik at gul går langs den stiplede linjen i 2-3 vant (helst 3 vant for å unngå sammenstøt med hvit). Hvit spilles med høyre fe ("kontrafe"). Mange tror at det er vanskelig å få nok høyre fe på en ball som dette, men faktum er det motsatte. Utfordringen her er altså å få riktig mengde kontrafe. Dette er også lettere enn mange tror.

Eksempel 7 Denne situasjonen ligner på eksempel 5, men hvit ligger høyere opp på bordet slik at det blir vanskeligere p treffe rød på høyre side og deretter gå i langvant. Her skal rød ball spilles rundt i 2-3 vant, men hvit skal spilles med litt høyre fe ("kontrafe"), slik at hvit krysser frem og tilbake på tvers av bordet. Utfordringen også her er å få riktig høyre fe. Det kan fort bli for mye.

Eksempel 8 Her ville de fleste spilt tynt på venstre siden av rød. Men da er det svært vanskelig å få samlet ballene til neste støt. Løsningen ligger i å spille tykt på høyre side (nesten midt på), slik at rød går i to vant lags den stiplede linjen, men hvit går i ett vant langs den hele linjen. Utfordringen her er å få riktig mengde venstre fe ("kontrafe"), kombinert med riktig kraft i ballen (kan fort bli for hard).

Eksempel 9 Her ville de fleste spilt tynt på høyre siden av rød. Men da er det litt vanskeligere å få samlet ballene enn i eksempelet her. Ballen skal spilles tykt på høyre side, med litt overball ("nakk") og venstre fe, slik at rød ball går ned i ett vant og legger seg nær gul, samtidig som hvit ball treffer gul løst. Også her er utfordringen å spille løst nok. Særlig dette og neste eksempel (kanskje også det foran), er svært enkle støt å få til hvis man bare tenker på og trener litt på denne måten å spille.

Eksempel 10 Her ville de fleste spilt tynt på venstre siden av rød. Men da er det nesten umulig å få samlet ballene til neste støt. Løsningen ligger i å spille tykt på venstre side (nesten midt på), slik at rød går i to vant lags den stiplede linjen, men hvit går i ett vant langs den hele linjen. Utfordringen her er å få riktig mengde høyre fe ("kontrafe"), kombinert med riktig kraft i ballen. Ballen kan fort bli for hard, og det kan fort bli for mye kontrafe.

Eksempel 11 Her ville de fleste spilt på høyre siden av rød for å få hvit ned i kortvant og opp igjen. Men da blir rød liggende igjen ved kortvantet (til venstre), og neste støt blir vanskelig. Kunsten i dette støtet er å beherske køføringen på hvit ball. Ikke for mye trekk, men "stoppball" - ikke fe.

Eksempel 12 Dette er et relativt enkelt støt som man bare må huske på. Kunsten er å spille litt tykkere enn de fleste ville gjort hvis poenget var bare å treffe begge baller. Poenget er at rød ball skal ned i to vant langs den stiplede linjen, mens hvit skal være en følgeball ("nakk"), løst og i ett vant før den treffer gul. Da må hvit ball ha litt høyre fe også, men ikke være for hard.

Eksempel 13 Dette er et svært typisk støt, hvor de aller fleste spillere ville spille halvtykt på venstre side av rød, slik at rød gikk opp og ned langsmed langvantet. Men ballen skal spilles litt tykkere enn dette, slik at rød ball går i to vant og ned mot gul. Kunsten i dette spillet er også køføring og beherskelse av fe. Både dette støtet og eksempel 11 skal være litt kontante støt, men ikke for harde. I snooker omtales dette som "stun shot". I dette tilfellet skal ballen spilles med stoppball (ikke overskru eller underskru), og litt venstre fe. Det kan fort bli for mye venstre fe i en ball som dette.

Eksempel 14 Dette er en ball som de fleste ikke er klar over at den kan lages. Mange vil tro at hvit ball etter å ha truffet gul er nødt til å havne nede på midten av venstre kortvant. Men det er faktisk mulig å få en kraftig bue på hvit ball etter at den har truffet gul. Hvit må i dette tilfellet spilles med underball og høyre fe. (I dette eksempelet er det ikke tatt hensyn til at ballene skal samles, da dette er vanskelig å få til uansett.)

Eksempel 15 Dette er kanskje det vanskeligste eksempelet av alle som gis her. De fleste ville her spille tynt på høyre side av rød og kanskje få et brukbart legg likevel. Men toppspillere hevder at denne ballen skal spilles tykt på høyre side av rød (nesten midt på) med et kontant støt og litt overball. Rød vil da gå rundt bordet i 4 vant, mens hvit løper mot gul. Kunsten i dette støtet er å holde igjen farten på hvit ball, slik at ikke gul treffes hardt og dermed havner ut på bordet.

Eksempel 16 Her ville de fleste spilt på venstre siden av rød, enten tynt slik at hvit ball gikk rundt i 3-4 vant, eller tykt med trekk, slik at hvit traff direkte. Men dette er feil! Toppspillere er kategoriske på at denne ballen skal spilles halvtykt på høyre side av rød, slik at rød  går langs den stiplede linjen opp og ned i hele bordets lengde. Hvit ball skal spilles med overball ("nakk") og venstre fe ("kontrafe"). Dette er ikke fullt så vanskelig som det synes. Webredaktøren har prøvd dette 20-30 ganger, og har lyktes i over halvparten av gangene hittil!!!

(Flere eksempler kommer kanskje etter hvert.)