GRUNNLEGGENDE INSTRUKSJON
 
De aller fleste feilene som gjøres ved biljardbordet, også av relativt erfarne spillere, skyldes feil i grunnteknikkene. Dette er også en av grunnene til at spillere på toppnivå, f.eks. de 64 høyest rangerte i snooker i verden, nesten alle har egne coacher. Noe av det mest grunnleggende av teknikker mv. gjengis i det følgende.

 
Kroppsholdning

Konsentrasjon er svært viktig ved biljardbordet. Derfor er det viktig å finne frem til en korrekt og ikke minst avslappet kroppsholdning. Én ting er at man kan bli trøtt og etter hvert få vondt i rygg- eller beinmuskler. Men like viktig for resultatene av spillet, er at dette fører til at man mister konsentrasjonen og lettere gjør feil. En stilling som passer for de fleste spillere, er følgende.

Man plasserer bakhånden 30-40 cm. fra bakenden av køen. Armen holdes ned langs kroppen. Køen danner en vinkel på 90 grader i forhold til armen og ligger i høyde med bordets overflate. Man stiller seg nå foran støtballen, i støtretningen, med høyre fot foran støtballen. Føttene plasseres ved siden av hverandre med ca. 40 cm. avstand.

 
Det er viktig å stå i korrekt avstand til ballen. Det oppnår man ved å gå fram mot ballen inntil køen ligger et par cm. fra støtballen. Armen skal fortsatt henge loddrett ned og køen skal danne vinkel på 90 grader i forhold til armen og være i høyde med bordets overflate.

Man tar nå ett skritt fram med venstre fot (se bildet).

Dersom man er kjevhendt blir alle bevegelser motsatt vei av det som er beskrevet her.


Nå er tiden for å få bena plassert i riktig vinkel i forhold til støtretningen.

Man løfter begge hælene og snur føttene slik at de står i en vinkel på ca. 45 grader i forhold til støtretningen.

 
Armstilling

Etter at kroppen og køen er plassert i riktig stilling i forhold til støtballen, skal man finne et grep om køen med "bakhånden" og en stilling med overkroppen som gjør at underarmen og overarmen danner en vinkel på 90 grader i forhold til hverandre. Overarmen skal i prinsippet være vannrett og underarmen loddrett når køspissen ligger like ved støtballen. Denne stillingen skaper det mest korrekte støtet, fordi man da får en bevegelse som går rett fremover idet man treffer støtballen.

Når man ser på snookerspillere på TV, ser man gjerne at de ligger med hakespissen helt ned på køen. Dermed blir det vanskelig å få overarmen vannrett i støtøyeblikket. I carambole anbefales det at man har hodet litt høyere, men ikke for høyt. En viss høyde på hodet bidrar til å skape overblikk, holder man hodet for høyt mister man litt av siktet.

Det finnes noen situasjoner hvor man skal holde støtarmen på en litt annen måte, herunder "håndleddsstøt" og "skyvestøt". Men dette er for mer erfarne spillere.

 
Grep om køen

Normalt skal man holde løst om køen, ca. 30-40 cm. fra bakenden av køen slik ta man oppnår den ønskede vinkelen på 90 grader mellom over- og underarm i det øyeblikket køen treffer ballen. Man skal holde løst omtrent som man holder i en veske eller en bærepose.  Det er en smakssak om man vil holde med flere fingre eller i hovedsak med pekefinger og tommel.

For litt mer erfarne spillere finnes det situasjoner der man skal holde mer fast rundt køen for å få et "kraftstøt" med spesiell effekt på støtballen..

 
Håndstilling på fremhånden

Plassering av "fremhånden" ("broen") volder besvær for mange nybegynnere. Fingrene må plasseres slik at de gir solid understøttelse for køen og sikrer god treff av støtballen. Særlig når man skal gi skru til støtballen (underskru/trekk, overskru, venstre skru eller høyre skru), er det viktig å ha solid understøttelse. I motsatt fall er det lett å få "kiks", dvs. at kontakten mellom kø og ball blir dårlig slik at ballen ikke går den retningen vi sikter.

Tradisjonelt har carambole spillere sverget til en "lukket" håndstilling, der fingerne slutter rundt køen. I snooker er det mest vanlig med en åpen håndstilling, der køen hviler oppå fingrene som blir som et kryss (x). Hvordan man foretrekker å holde fremhånden er i stor grad en smakssak. Det viktigste er et fast anlegg for køen, og at det er mulig å føre køen mest mulig horisontalt, dvs. parallelt med bordoverflaten.

 
Et unntak fra den vanlige broen er når støtballen ligger nære vantet. Da må køen legges nedpå vantet, støttet av fingrene enten på siden av køen eller rundt køen
.

På bildet til høyre ser vi hvordan køen legges ned på vantet, ved siden av langfinger. Deretter bøyes langfingeren ned for å omslutte køen (neste bilde).

 
Poenget med denne måten å holde fremhånden på, er at køen skal komme lavest mulig ned og føres i et plan mest mulig parallelt med bordoverflaten.

Det er mye, mye vanskeligere å treffe en ball riktig dersom man løfter opp bakenden av køen når man slår. For det første slår man da ballen ned i duken/bordet, slik at effekten på ballen blir endret. I tillegg vil man lett få sideskru på støtballen, slik at den ikke går rett frem.

 :


Webredaktør: © KJELL LILLESTØL   |  mobil 911 05 886